Om Xoloitzcuintle

Navnet «Xoloitzcuintle» (uttales: Solo-its-kuint-li) kommer fra en sammensettning av ordet «Xolotl» som er navnet på den aztekiske guden Xolotl, som skulle følge sjelen videre til etterverdenen og «itzcuintle» som betyr hund på Nahuatlspråket. Aztekerene brukte hunden i ulike religiøse sermonier og ritualer. Rasen skulle visst nok ha legende krefter mot ulike sykdommer (eks. reumatisme). Rasen stod svært høyt hos Aztekerene, de barna som ble født i hundenes tegn/år skulle oppnå stor fremgang og det skulle gå dem svært vel i livet.
For Aztekerene var livet etter døden av større betydelse enn selve livet og for å komme til «mictlan» som var deres etterverdnen, behødes det en veiviser som kunne føre den dødes sjel til rett verden, og dette var xolo-rasen sin oppgave.

Det ble sagt at Moctezuma, kongen av Mexico hadde 1000 hunder av rasen Xoloitzcuintle og alle hadde en hundepasser hver seg. Hundene var vanlige å se i Mexico når spanjolene ankom på 1500-tallet. Da spanjolene kom så var en av de negative effektene at antallet mennesker og hunder ble forminsket samt at majoriteten av urbefolkningen ble til slaver, mens hundene var nesten helt uttryddet.

På 30- og 40- tallet hadde kunstneren Frida Kahlo og muralmaleren Diego Rivera et flertal av de små Mexikanske hundene som sine kjæledyr. Rasens moderne historie derimot begynner på 50-tallet da grevinnen Lascelles de Premio Real sammen med Englands ambassadør Norman Pelham Wright sammen med flere andre, reiste rundt i Mexico og kjøpte opp hunder som ved senere tid førtes inn i Mexicos kennelregister.

Rasen kommer i tre størrelser, liten (25-35cm), mellom (36-45cm) og standard (46-60 cm +2cm for ekstremt gode individer). Den kommer også med og uten pels, hvor den nakne er alt fra helt naken til litt hår på toppen av hodet, labbene og halen. Den pelsede får kun ha kort glatt pels som ikke er lengre enn 2,5 cm.